ressurser om ADHD, autisme, tourettes og adferd i skolen
Til lærer
I møte med elever som opplever Tourettes, blir tilretteleggingen av undervisningen essensiell for å dyrke et inkluderende læringsrom. Lærere har en unik mulighet til å tilpasse sin tilnærming for å fremme både faglig vekst og trivsel. Her er det samlet en rekke tiltak og strategier som søker å forbedre undervisningen og kultivere et støttende læringsmiljø for elever berørt av Tourettes.
Tilrettelegging
For å skape en positiv skolehverdag er kunnskap om TS avgjørende for alle ansatte, inkludert lærere, med fokus på individuelle utfordringer og tilleggsvansker.
Deling av informasjon med medelever og foresatte bidrar til å redusere stress, unngå misforståelser og fremme inkludering.
Del kun informasjon du har fått samtykke til å dele.
Presentasjon av informasjon bør tilpasses individuelle preferanser, enten direkte fra eleven eller gjennom alternative metoder som videoer.
Det er viktig å se eleven bak diagnosen og anerkjenne deres unike personlighet.
- Fokus på positive egenskaper bidrar til å utvikle elevens personlighet og styrke identiteten.
- Anerkjennelse og feiring av små fremskritt spiller en sentral rolle i elevens utvikling.
Tilrettelegging for elever med Tourettes syndrom (TS) bør være skreddersydd etter individuelle behov, da variasjonen i symptomer og samtidige vansker krever ulike tilpasninger.
Tiltak for å tilrettelegge for barn med tourettes:
1. Forutsigbarhet
-
sørge for at barnet eller eleven får struktur og forutsigbarhet. De fleste med Tourettes syndrom strever mer med å styre sin egen hverdag enn jevnaldrende, og trenger ytre rammer som erstatning.
2. Plassering -
Tenk over hvor dere plasserer eleven i gruppe- og klasseromssituasjoner.
Her er det viktig å både tenke på elevens behov, samt gruppen, eller klassens behov.
3. Tidsbruk -
Prøver og tidsfrister kan bidra til stress og mer tics.
La eleven bruke lengre tid på prøver og krevende arbeidsoppgaver.
4. Stillerom -
Gi eleven mulighet for å jobbe på et eget rom, om mulig og ved behov.
5. Fysisk aktivitet -
Gi eleven mulighet for å dele opp lange arbeidsøkter med pauser. I pausene kan eleven gjerne få lov til å være fysisk aktiv.
6. Skrivehjelp -
Tilby ulike typer skrivehjelp, og reduserte krav til skrivearbeid. Eleven kan for eksempel bruke dikteringsfunksjon på PC eller nettbrett, eller få hjelp av noen andre til å skrive.
7. Fidget-toys -
Ha fikleting tilgjengelig. Mange opplever tics i mindre grad når de fikler med ting som en stressball, glatt stein eller et viskelær. Snakk gjerne med hjemmet, om eleven har noe hjemme som de kan ta med seg på skolen.
8. Samarbeid -
Sørg for at dere har et godt samarbeid med hjemmet!
9. Overganger -
Sørg for at eleven opplever trygge og forutsigbare overganger, både store og små.
10. Miljø -
Skap et trygt og godt miljø, der barnet eller elevens tics er en naturlig del av mangfoldet i barnegruppen eller klassen.
Det er nødvendig at de voksne i skolen vet hva tics er.
-
Tics er utfordrende å kontrollere eller undertrykke.
-
Tics mangler mening
-
Tics er variable og kan endre karakter over tid.
-
Forsøk på å kommentere eller stoppe tics er lite effektive og kan øke stress, resultere i flere tics, samt gi eleven følelser av skyld og skam.
-
I skolehverdagen er det mest hensiktsmessig for læreren å gi minst mulig oppmerksomhet til ticsene og heller fokusere på helheten av eleven.
-
Unngå emosjonelle reaksjoner som irritasjon, medlidenhet eller latter. Lærerens forståelse av og kunnskap om elevens tics er avgjørende for å unngå misforståelser og potensielt utfordrende situasjoner.
Vanlige misforståelser
-
Troen på at det ikke er tics, men noe eleven gjør med vilje.
-
Antakelsen om at eleven kan kontrollere ticsene når det passer.
-
Tanken om at eleven utfører tics for å oppnå oppmerksomhet, med tvil om det faktisk er tics.
Struktur og samarbeid
For noen med TS er egenledelse utfordrende, spesielt når det gjelder overganger og endringer i situasjoner.
Derfor er detaljert informasjon om planer, inkludert svar på de 7 H-ene, ofte nødvendig for å dempe stress, redusere tics og fremme læring og mestring.
-
Hva skal jeg gjøre?
-
Hvor skal jeg være?
-
Hvorfor skal jeg gjøre det?
-
Hvordan skal jeg gjøre det?
-
Hvem skal jeg gjøre det sammen med?
-
Hvor lenge skal jeg gjøre det?
-
Hva skal jeg gjøre etterpå?
Å fremme et sterkt samarbeid mellom skolen og hjemmet er essensielt for elevens suksess. Her er noen nøkkelstrategier for hvordan skolen kan initiere og vedlikeholde et konstruktivt partnerskap med foreldrene:
-
Initiering av samarbeid:
-
Skolen har ansvaret for å fremme samarbeidet mellom skolen og hjemmet.
-
Verdsetting av foreldrene som ressurser er avgjørende.
-
-
Tydeliggjøring av forventninger:
-
Skolen bør aktivt invitere foreldrene som partnere i elevens læring og utvikling.
-
Klarlegging av forventninger til kontaktmetoder (e-post, meldinger, telefonsamtaler, eller kontaktbok), frekvens, og innhold.
-
-
Positiv kommunikasjon:
-
Fokus på elevens styrker og fungerende elementer.
-
Dialogen bør inneholde løsningsorienterte tilnærminger.
-
Bygging av sterke relasjoner for å håndtere utfordrende situasjoner.
-
-
Proaktive strategier:
-
Skolen bør ta initiativ i kommunikasjonen med foreldre.
-
Unngå reaktiv tilnærming, som kun skjer ved hendelser.
-
-
Effektive møter:
-
Struktur og innhold bør være proaktivt og konkret.
-
Nøkkeltemaer inkluderer hva som har fungert, årsaker til suksess eller utfordringer, planlegging av endringer, enighet om mål, og tydelig ansvarsfordeling.
-
Lurer du på om en elev har tourettes
Hva er tourettes?
Tourettes syndrom (TS) er en tilstand der barn utvikler enten motoriske eller vokale tics.
Georges Gilles de la Tourette beskrev tilstanden først i 1885.
Tics refererer til plutselige og raske, ufrivillige bevegelser (motoriske tics) som for eksempel blunking, grimasering, hodet kasting, eller lyder (vokale tics) som kremting, hosting, banning og gjentakelse av spesifikke ord.
Mange barn opplever tics i en avgrenset periode. For å få diagnosen Tourettes syndrom kreves det imidlertid at tics har vedvart i over ett år, og at det er til stede forskjellige motoriske tics sammen med minst ett vokalt tic.
Dersom kun motoriske tics eller kun vokale tics er til stede i mer enn ett år, klassifiseres tilstanden som "kroniske motoriske tics" eller "kroniske vokale tics".
Omtrent 1 prosent av barn og unge, samt 0,5 prosent av voksne, oppfyller disse kriteriene og får diagnosen.
Det er imidlertid ikke uvanlig med forbigående tics som varer mindre enn ett år, og dette kan observeres hos opptil 15-20 prosent av alle barn.
Ved mistanke
Hvis en lærer mistenker at en elev kan ha Tourettes syndrom, er det flere skritt som kan tas for å støtte eleven:
-
Observasjon:
Registrer dine observasjoner angående elevens adferd, inkludert mønstre av ufrivillige lyder eller bevegelser, uten å anta en diagnose.
-
Elevens behov:
Fokuser på hvordan du som lærer kan tilrettelegge for elevens læringsmiljø basert på deres observerte behov, uten å referere til en spesifikk tilstand.
-
Dialog med skoleledelsen:
Kontakt skoleledelsen og eventuelt skolehelsetjenesten for å diskutere observasjonene og få veiledning om hvordan du kan støtte eleven.
-
Kommunikasjon med foresatte:
Når du kommuniserer med foresatte, fokuser på elevens atferd og behov i skolesammenheng. Del dine observasjoner og foreslå generelle tiltak for støtte uten å antyde en diagnose.
-
Oppfordre til generell helsevurdering:
Oppmuntre foresatte til å oppsøke fastlege for en generell helsevurdering av barnet, om de har bekymringer, uten å spesifisere hva de bør se etter.
-
Pedagogisk tilrettelegging:
Uavhengig av mistanke om en spesifikk tilstand, tilrettelegg for en inkluderende og støttende læringsmiljø som kan imøtekomme elevens behov.
-
Kontinuerlig oppfølging og støtte:
Fortsett å observere og støtte eleven i deres skolehverdag. Tilpass undervisningsmetoder og rutiner for å fremme en positiv læringsopplevelse.
Det er viktig å huske at lærerens rolle primært er å støtte og tilrettelegge for elevenes læringsmiljø, mens medisinske vurderinger og diagnoser bør overlates til kvalifisert helsepersonell.
Nyttige ressurser
Formålet med plakaten og tilhørende materiell er å gi både visuell og skriftlig støtte til en gjennomgang av områder som er berørt når man har konkludert med diagnosen Tourettes syndrom.
Den primære målgruppen er fagpersoner med ansvar for utredning og diagnostisering av barn og unge med Tourettes syndrom.