Hva er tourettes?
Tourettes syndrom (TS) er en tilstand der barn utvikler enten motoriske eller vokale tics.
Georges Gilles de la Tourette beskrev tilstanden først i 1885.
Tics refererer til plutselige og raske, ufrivillige bevegelser (motoriske tics) som for eksempel blunking, grimasering, hodet kasting, eller lyder (vokale tics) som kremting, hosting, banning og gjentakelse av spesifikke ord.
​
Mange barn opplever tics i en avgrenset periode. For å få diagnosen Tourettes syndrom kreves det imidlertid at tics har vedvart i over ett år, og at det er til stede forskjellige motoriske tics sammen med minst ett vokalt tic.
Dersom kun motoriske tics eller kun vokale tics er til stede i mer enn ett år, klassifiseres tilstanden som "kroniske motoriske tics" eller "kroniske vokale tics".
​
Omtrent 1 prosent av barn og unge, samt 0,5 prosent av voksne, oppfyller disse kriteriene og får diagnosen.
Det er imidlertid ikke uvanlig med forbigående tics som varer mindre enn ett år, og dette kan observeres hos opptil 15-20 prosent av alle barn.
Det er en distinksjon mellom motoriske og vokale tics.
Motoriske tics
-
Med øyne, himle rulle, blunke, knipe, sperre opp
-
Rundt nese og munn, klikkelyder, rynke nese, smatte
-
Rynking av panne, grimaser
-
Klapping med tennene
-
Risting av kroppsdeler
-
Krølle tær
-
Stramming av muskelgrupper
-
m.f.
​
Vokale tics er ufrivillige lyder produsert av musklene i svelget, nesen eller stemmebåndene:
-
Hoste, harke, kremte
-
Snufse, snorke
-
Hyle
-
Smatte
-
Plystre, pipe
-
Spytte
-
Bjeffe
-
m.f.
​
​
Gitt at ethvert bevegelse eller lyd kan utvikle seg til et tic, er det utfordrende å gi en fullstendig oversikt over alle mulige former for tics.
For å få diagnosen Tourettes syndrom må ticsene debutere før fylte 18 år.
Minst to motoriske og ett vokalt tic kreves, selv om de ikke nødvendigvis må oppstå samtidig.
Symptomene skal ha forekommet daglig eller nesten daglig i minst 12 måneder, med en sammenhengende periode på opptil 2 måneder uten tics.
Det er ikke nødvendig at ticsene forårsaker ubehag eller reduserer daglig funksjonsevne for at diagnosen skal stilles.
Komplekse tics
-
Ekkofenomener:
-
Ekkofenomener er komplekse tics som inkluderer å herme eller gjenta egne eller andres bevegelser eller utsagn. Dette kan føre til negative reaksjoner fra andre og i verste fall føre til sosial tilbaketrekking.
-
Ekkopraksi: Herme andres bevegelser.
-
Ekkolali: Herme andres utsagn eller lyder.
-
Palipraksi: Gjenta egne bevegelser.
-
Palilali: Gjenta seg selv, forstyrre taleflyten.
-
-
Koprofenomener:
-
Koprofenomener refererer til atferd som kan være støtende for andre og inkluderer utbrudd av uanstendige ord/utsagn eller bevegelser, vanligvis i form av vokale utbrudd. Symptomene kan være forbigående, men forekommer sjelden ved mild grad av Tourettes syndrom.
-
-
Kopropraksi:
Ufrivillige utbrudd av banning eller "stygge" ord, som er en av de mest forstyrrende symptomene ved Tourettes syndrom. Dette kan innebære både enkeltord og lengre setninger. -
Kopropraksi:
Kopropraksi involverer ufrivillige handlinger eller bevegelser av sosialt uakseptabel karakter, for eksempel å vise fingeren eller utføre seksuelt ladet atferd. -
Koprografi:
Koprografi er når noen skriver uakseptable ord på steder de ikke hører hjemme eller lager tegninger som er seksuelt ladet eller preget av vold.
Skjulte tics
Ikke alle tics er åpenbare for omverdenen.
Disse kan for eksempel være:
​
-
Å krølle eller knekke tærne i skoene
-
Stramming av ulike muskelgrupper, som legger, lår, mage osv.
-
Rulling med magemusklene
-
Hard knyting av nevene i lommen
-
Press av tunga opp mot ganen
-
Stramming av kjeven
-
Biting på innsiden av kinnet
-
Hardt sammenbitte tenner
-
Stramming av muskler i halsen
-
Ulike puste-tics, som å holde pusten, kun puste inn eller ut
-
Tics i lukkemuskulaturen, for eksempel å presse ut som om man skal på toalettet
I tillegg til dette behersker mange med Tourettes syndrom kunsten å skjule ticsene sine. Derfor er de ikke alltid like enkle å oppdage som man kanskje skulle tro.
Tilleggsvansker
Komorbiditet
Begrepet "komorbiditet" brukes når flere diagnoser forekommer samtidig, med ADHD og tvangstanker/tvangshandlinger som vanlige tilleggsvansker.
​
Studier indikerer at 85-90 prosent av personer med tourettes har andre vansker i tillegg.
​
-
Tilknyttede tilstander:
-
Over 50 prosent opplever ADHD.
-
Hyppig forekomst av OCD (Obsessive Compulsive Disorder).
-
-
Lærevansker:
-
Spesifikke vansker som dysleksi og matematikkvansker.
-
Spesielle utfordringer knyttet til skriving.
-
Risiko øker med samtidige tilstander.
-
-
Sensoriske vansker:
-
Opptil 80 prosent opplever sensoriske utfordringer.
-
Over- eller underfølsomhet for sanseinntrykk som lyd, lukt, berøring, balanse, og syn.
-
-
Sosialt Upassende Atferd:
-
Koprofenomener, NOSI, og ekkofenomener knyttet til impulskontrollproblematikk.
-
Identifisert ved upassende uttalelser eller atferd, ikke nødvendigvis dårlig oppdragelse.
-
-
Egenledelse:
-
Problemer med å styre egen atferd, planlegge handlinger, og hemme impulser.
-
Viktig for mestring av skolehverdagen.
-
-
Stress og følelsesregulering:
-
Sårbarhet for stress.
-
Utfordringer med følelsesregulering.
-
Kan resultere i sinneutbrudd, tristhet, og kognitiv overbelastning.
-
-
Søvnvansker:
-
Dårlig søvnkvalitet, vansker med å sovne, urolig søvn, og tics under søvnen.
-
Påvirker følelsesregulering, konsentrasjon, og læring.
-
-
Smerter og fysisk slitenhet:
-
Motoriske tics kan føre til smerter og fysisk slitenhet.
-
Potensiell skade på muskel- og skjelettsystemet.
-
Vanlige smerter i nakke, skuldre, hode, og muskler.
-
Personer med Tourettes syndrom (TS) kan oppleve eksplosive raseriutbrudd, preget av plutselige, intense og uforholdsmessige emosjonelle reaksjoner uten tydelig provokasjon.
Disse utbruddene forekommer hyppigere hos mennesker med TS sammenlignet med resten av befolkningen, og kan resultere i betydelige psykososiale belastninger.
Årsakene til disse utbruddene er komplekse, med studier som antyder at alvorlige tics og samtidige tilstander som ADHD kan øke risikoen.
Imidlertid er ikke alle slike utbrudd knyttet til samtidige tilstander, og det er viktig å skille dem fra tics, som er motoriske fenomener.
Forskning på spesifikke behandlinger for sinne med TS er begrenset, men identifisering og behandling av samtidige tilstander, som ADHD eller angst, kan redusere hyppighet og varighet av raseriutbruddene.